Jørn Hjørungnes :: Feeds

Levere inn samledokumentasjon for arbeidskrav 1

Hei alle sammen

Takk for innsatsen i forbindelse med arbeidskrav 1. Vår lærebok begynner å
ta form!

Når det gjelder vurderingen sliter vi (Rolf og Sigmund) med å få oversikt
over hva dere har gjort. Det er tidkrevende å bla seg gjennom historikken
til hver enkelt bruker. Siden dette er en ny måte å jobbe som ingen av oss
lærere har gjort før har vi ikke blitt oppmerksom på dette problemet før
nå. Wikisystemet er ikke direkte tilrettelagt for vurdering av
studentarbeider. For å gjøre vår vurderingsprosess enklere er vi derfor
nødt til å be hver enkelt bruker om å lage et samledokument der dere limer
inn alle større egenproduserte bidrag fra de forskjellige emnene
(mer enn 2 setninger, men her må dere bruke litt skjønn).

Det jeg konkret trenger er:

1. Egenprodusert tekst fra alle artikler: Dere må kopiere alle egne
tekstbidrag (mer enn 2 setninger) som dere har levert i wikibooks inn i et
eget dokument. Dette gjelder ikke kommentarer på diskusjonssider og
mindre rettelser.

2. Husk å oppgi hvilket emne i læreboken hvert av dine enkeltbidrag ligger
under. Vi vil også gjerne ha en totalsum over hvor mange ord dere har
skrevet her (dere kan bruke ordelingsfunksjonen i word her)

Hvis dere ikke har lagret den egenproduserte tekst i word anbefaler jeg
dere å gå inn i deres egen historikk og finne disse endringene. Dere kan
søke på alle egne bidragene under ”mine bidrag”. Skriv inn eget
brukernavn. Når dere finner bidragene så må de så kopieres over i et
worddokument.


Jeg vil også at dere skriver ned andre aktiviteter som dere har gjort:

- Hvor mange kommentarer har dere lagt inn på andres arbeid.
- Hvor mye har dere jobbet med språk/lenker/andre feil i artikler (ca.
omtrent antall redigeringer).
- Hvor mange bilder har dere lagt inn. Oppgi under hvilket artikkelemne
bildene ligger.

Dette er arbeid som vil kunne kompensere noe for ordkravet på 3500 ord

Hvis vi skal klare å vurdere arbeidskravene i løpet av neste uke er dere
nødt til å sende denne samledokumentasjonen i word til oss innen tirsdag
(19 feb.) neste uke. Send derfor tekstene som vedlegg på e-post til

rolf.k.baltzersen(alfakrøll)hiof.no, sigb(alfakrøll)fredrikstad.kommune.no


Beklager dette merarbeidet, men det vil gjøre vårt vurderingsarbeid mye
lettere


Mvh

Rolf og Sigmund

IKT for lærere

Ekstern evaluering av nettboken vår

Vi har fått en ekstern evaluering av en aktiv wikibokianer:

Kjempeprosjekt dere har gående her, er bare innom når jeg har tid og dere har virkelig skrevet masse, gode tekster. Som leser ønsker jeg mer flere referanser, spesielt fordi dette er en faglitteratur. Jeg er klar over at dere har antall ord som kriterie for deltagelse, jeg vil likevel på det sterkeste oppfordre dere til å bruke tid på å finne referanser, selv om det er tidkrevende og ikke gir uttelling i mende ord. Spesielt når det er artikkler som er tilgjengelig på nett. For å få virkelig gode tekster referer gjerne også i teksten, ikke bare på slutten av siden. Både til vikisider, og til artikkler oppgitt på slutten av sidene.Det gjør lettere for meg som leser å være med å utvikle teksten. Stole på det som blir sagt, og kunne slå opp i orginalteksten selv dersom jeg ønsker. Det er nesten ikke noe som heter for mange referanser når det er skrevet godt.

Forøvrig,under pedagogisk bruk av wiki hadde det vært fint med en liten lenke til studie deres som har dette som arbeidskrav. Gjerne med en beskrivelser av mål, og tanker til prosessen. For dere er et godt eksempel på akkurat dette.

Datamessen 2.april

Datamessen går av stabelen 2.april. Jeg har avtalt med Magnus og Solgunn
(ansvarlige for messen) at vi skal ha en fellesstand for IKT for lærere.
Tanken er at vi presenterer det vi har jobbet med (screencast, digital
historiefortelling, video/film og animasjon + nettbasert lærebok.
Arbeidskrav 1 og 2) Det blir muligheter for å ha fem PCer oppe på standen.
Vi må imidlertid ha med bærbare PCer selv. Jeg håper derfor at noen av
dere tar med egne PCer den dagen som vi kan bruke på standen.

Jeg tror messen pleier å begynne klokkken kl.1000. Vi trenger noen som
kommer en time før for å rigge til standen. (for eksempel henge opp
plakater osv). Jeg synes vi bør lage noen plakater (Jeg regner med at
Solgunn og Magnus er behjelpelige med spørsmål om utforming osv.).

Jeg har tenkt at dere skal rullere på å stå på standen (for eksempel en
time hver). Planen er å lage en liste som folk skriver seg opp på.

Jeg kommer og orienterer om messen rett etter påske. Da kan vi diskutere
litt mer hvordan vi legger det opp. Ellers kan dere gi tilbakemeldinger om
messen i kommentarfeltet til dette blogginnlegget

Jeg har egentlig pappapermisjon den onsdagen, men jeg skal regner med å få
fri og kan være på plass kl.0900.

NB! Til dere som ikke har fått godkjent arbeidskrav 1, så er fristen for å
rette opp arbeidskravet satt til onsdag 9.april. (se kursplan)

Derfor bør vi kutte ut papirbøkene

Bekjempe hat med sitcom

Little Mosque on the Prairie er en snodig sitcom fra CBC i Canada. Ikke spesielt morsom, men oppsiktsvekkende. Den handler om et lite muslimsk samfunn i en kanadisk småby.

Ble kjent med serien på Mediedagene i Bergen. Det herjes med alle slags misforståelser som kan oppstå mellom muslimer og vestlig kultur, med unntak av det som kan støte noen.

– Vi mener ytringsfrihet er viktig, men vi vil vise respekt, sier produsentene bak serien, Mary Darling og Clark Donnelly.

Produsentene har som mål å bekjempe hat med humor. Serien er kjøpt opp av land som Saudi Arabia, Tyrkia, Sveits, Frankrike (og vises i stor deler av det muslimske Afrika gjennom fransk Canal+) – og Norge. Går på TV2 Zebra fra 15. mai.

Serien går også i Israel. Like før første episode gikk, besøkte CBC Television en muslimsk familien og en jødisk, og intervjuet dem om ulikheter og likeheter i humor mellom palestinere og jøder. I begge familier mente de at forskjellene var store. Men da serien begynte, lo de på de samme stedene og av de samme tingene.

Muslimer melder, ifølge produsentene, at det endelig er noen som viser med humor hvordan de virkelig opplever kulturkrasj med oss i vesten. Men noe kritikk er riktig nok kommet. Konservative kristne har reagert på at serien menneskeliggjør muslimer og framstiller dem som vanlige mennesker...

Se den første piloten her:

Bloggepause i juli

Bloss nicht verzetteln im Zettelkasten

Der Alltag hat mich wieder, zwar noch nicht mit allen Verpflichtungen, doch die ersten Tage am Schreibtisch haben richtig gut geschmeckt. Heute habe ich mir noch mal den letzten Design-Entwurf meiner Doktorarbeit angesehen.  Dreispurig wie die meisten Autobahnen soll sie werden. Auf der einen Spur verfolge ich, wie sich die Bewusstseinsphilosophie zur Reflexion verhält, auf der mittleren gehe ich dem rhetorischen Aspekt nach. Reflexion und Rhetorik, oder umgekehrt. Einiges habe ich ja darüber schon geschrieben - muss es nur noch entfalten. Auf der rechten Spur - ha, da wo die LKW's vor sich hingurken - will ich mir den technologischen Aspekt vornehmen. Technologie und Reflexion - wie stehen die beiden zueinander? Welche Technologien hat es gegeben, welche gibt es heute, um reflektieren zu können. Ich muss das aufs Schreibmedium abgrenzen, denn beim rein gedanklichen Reflektieren braucht man doch keine Technologie? Also wird ein Teil des Technologiekapittels wohl oder übel von Aufzeichnungstechnologien handeln. Also doch Kittler lesen.

Und dann die Frage, wo ich meine Empirie hineinstecke. Als Beispielstexte, um die drei Spuren zu beleuchten und zu untermauern?

40 millionar ord som vi kan boltre oss i

Forskning.no melder at ein bande leksikografar og og ingeniørar ved institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo i løpet av åtte år har samla ein heller stor korpus av tekstar henta frå bøker, blad, aviser, tekstar frå privatpersonar - det dei meiner er eit balansert materiale, både når det gjeld teksttypar, kjønn på forfattar og tidsspenn (tekstane er frå perioden 1985 og fram til i dag). Tekstane er digitaliserte (i dei tilfella dei ikkje er digitalt tilgjengelege i utgangspunktet), tagga med allslags opplysingar (forfattar, teksttype, kontekst, grammatikk) og det dreier seg om bokmålstekstar.

Korpuset det er tale om er det første balanserte korpuset over moderne norsk nokon sinne, og det er denne påstanden eg synest er interessant. For målet er i følgje Ruth E.V. Fjeld å dokumentere “moderne norsk skriftspråk i sin fulle bredde,” mellom anna for å gje eit rettare grunnlag for å ta inn ord i ordbøker og normere språket vårt. Språkrådet kan her “finne ut hvordan ulike ord og uttrykk faktisk blir brukt,” seier Fjeld.

Eg er ikkje i tvil i det heile at dette er ein bra måte å skaffe seg kunnskapar om språket vårt på, for vidare å utnytte denne kunnskapen når ein skal normere språket, lage ordbøker - i det heile for å skaffe oss kunnskapar om koss språket vårt faktisk blir brukt. Men eg må seie at eg er litt skeptisk, med atterhald om at eg berre har lest Forsking.nos artikkel om dette, til tekstgrunnlaget her:

20 % av tekstane er frå aviser og vekeblad
45 % av tekstane er sakprosatekstar, til dømes frå fagbøker
25 % er frå skjønnlitteratur
5 % er frå TV-teksting
5 % er frå upublisert materiale

Med andre ord er brorparten (rundt (eller minst) 95 % — ein kravstor bror, med andre ord) av tekstane frå kjelder som i utgangspunktet er underlagt nokså streng normering. Utgangspunktet for denne tekstkorpusen, som altså skal gje oss eit reelt blikk inn i språket vårt, og for framtidig normering er altså eit språk som er nokså trufast normert med utgangspunkt i dei eksisterande normene våre.

Kan det kallast eit innblikk i norsk språk slik det faktisk blir brukt? Det kjem an på koss du definerer “språkbruk,” og her ser det ut som at det ligg til grunn ei nokså grundig utsiling av svært viktige domene for språkbruk, som til dømes talespråk og munnleg kommunikasjon (som eg meiner er viktige når vi skal snakke om ordtilfang, trass i at det ikkje er skriftleg), og ikkje minst fleire nye, digitale arenaer for skriving. Eg synest ikkje dette er særleg balansert, snarare balsamert, om eg skal tillate meg å prøve å vere morosam. Som i så mange andre tilfelle i akademia blir dei digitale arenaene kasta ut frå festen.

Det er desse digitale arenaene eg vil dra fram her. Eg synest det er rart at ein så produktiv arena for litteratur som det dei utallige skriveromma vi har sett vokse fram (bloggosfæren, SMS, privat og offentleg e-postbruk, tekstar frå bokmåls- og nynorskversjonen av Wikipedia og andre wikitekstar) ikkje blir betrakta som meir interessant i normeringsaugnemed, nettopp av di fleire av desse tekstane har eit anna forhold til både normering og ordtilfang enn tekstgrunnlaget i dette prosjektet, og følgjeleg mest sannsynleg vil reflektere ein heilt annan grad av nye ord og strukturar i språket enn dei redaksjonelt bearbeidde og eksplisitt norm-underlagte tekstane. Eller er her ei halding til at desse tekstane er mindreverdige andsynes andre tekstar? Kva vil det gjere med språket vårt og kva syn vi skal ha på det, viss vi dreg inn slike tekstar i denne tekstkorpusen? Og kva haldningar til og meiningar om språk har forskarar som ikkje dreg inn slike tekstar i tekstkorpusen?

No handlar dette om ein bokmålskorpus, men også for nynorsken sin del må dette vere umåteleg interessant. Erfaringane mine her frå Rogaland er at mange nyttar eit svært dialektnært og munnleg språk, både når dei sender SMS, sender e-post og skriv i bloggen sin, på Myspace eller Facebook - altså arenaer for skriftleg tekst som er svært mykje i bruk. Dette trur eg er gjengs over heile landet, jamfør ulike diskusjonar om dei folkelege (vulgære, i ordets beste forstand) formene.

Det paradoksale er at fleire skuleelevar mislikar å skrive nynorsk medan dei likar å skrive (og skriv svært mykje, i mange sjangrar og samanhengar), både dialektnært og syntetiserande. Kva om vi etter same modell lagar ein tekstkorpus basert på ei rekkje av desse sjangrane (SMS, blogg, etc.) og byrjar å tenkje skriftspråknormalar bygd rundt talemålsnært språk? Kan hende kan vi her vere rausare i ordtilfang og strukturar enn både i bokmål og nynorsk, slik det er no, slik at det er ein større samanheng mellom talemålet og skriftspråket? Sist eg sjekka, var det ei av hovudsøylene i landsmålet/nynorsken.

Medan vi går i retning av engelsk som skriftspråkleg norm både i akademia og i større bedrifter, verkar det for mange som eit håplaust prosjekt å lappe på eit språkprosjekt som byrja som eit språk for landet, men som mange påstår har enda opp som eit uoversiktleg roterom som dei færraste meistrar - eller endå verre: eit elitespråk for verbalatletar og intellektuelle. Det stikk motsette av planen, med andre ord. Kan hende bloggosfæren og den uoppfordra skrivinga, hjartespråket, til digitalskribentar i alle aldrar nettopp viser oss ei retning for nynorsken?

Oppdatert eTikkweb

Et godt stykke etter den opprinnelige planen om å vedlikeholde eTikkwebben vår månedlig har vi ennå en gang tatt et skippertak for å holde sidene vedlike. I første omgang blir fokus naturlig nok å sørge for at ting fungerer, at lenker virker og at sidene validerer.

Etter PC-krasjen min (say no more) for en stund siden er det stadig en del programvare jeg mangler, så jeg har fått bitterlig erfare hvor avhengig jeg er av Dreamweaver. Tungvint (men lærerikt som vi sier til studentene) å sitte og jobbe i NotePad.

Gjennomgangen av innholdet blir det så som så med i en travel hverdag, men vi har fått satt inn noen småting her og der, blant annet resultater fra en liten spørreundersøkelse om IKT og etikk blant mediefagstudenter i høst.

Vi hadde store planer om å blogge jevnlig.... men også det er vanskelig tydeligvis, men nå har Liv i allefall skrevet et innlegg om Datalagringsdirektivet.

Vi abonnerer på statistikk om besøk på nettstedet vårt fra webstat.no.  Vi får tilsendt en ukentlig rapport som viser hvor mange som er inne på sidene våre. Hmmmm - 
ikke noe å skrive om i avisa akkurat, men men. 
I tillegg kan vi gå inn og se mer statistikk om hva slags nettleser de besøkende bruker, hvilket operativsystem og hvilken skjermoppløsning de har. Spennende.

Markedsføring og rekruttering

Hmmmmmmmmmm... hvor ble det av januar?
En gang på slutten av året siste år, ble det bestemt at jeg skulle ha hovedansvaret for markedsføring og rekruttering til det nye IT-studiet vårt. Vi har hatt lite studenter de siste årene og i høst var det ikke opptak til IT-studiet vårt i det hele tatt. Derfor ble det bestemt at vi denne gangen måtte satse ekstra på å markedsføre - og dermed forhåpentlig rekruttere til - IT-studiet vårt.

Vi har altså laget ny studieplan og nye emneplaner til det nye studiet: Bachelor i informasjonsteknologi.
 
Og så var det markedsføringen da. Vi har fått til et fantastisk samarbeid med markedssjefen for Eltele, Paul Erling Andersen. Eltele har ansatte som har jobbet hos oss på HiF, vært studenter hos oss, er studenter hos oss - og de har også en student i praksis der for tiden. Alt i alt ser de som en av flere oppgående Altabedrifter nytten og viktigheten av at vi på HiF forsetter med å utdanne IT-folk.

Vi har blant annet gjort følgende:

• Laget folder
• Designet plakat, fått den trykt opp - og henger den nå opp "overalt"
  
• Fått fremstilt film
• Vært med på LAN-treff i Lakselv og skal på LAN-treff i Alta snart
• Sendt informasjonmateriell med de som reiser til de store utdanningsmessene og på besøk på videregående skoler i Finnmark, Troms og Nordland

Se folder, film og plakat på rekrutteringssiden vår.

Vi har selvfølgelig samarbeidet med mange flinke folk intert i organisasjonen vår om å få dette til. En utrolig lærerik prosess, som vi selvfølgelig håper vil gi massiv uttelling i form av MINST 20 førsteprioritetssøkere til studiet vårt.

Ønsk oss lykke til - og kom gjerne med innspill til ennå flere måter vi kan spre det glade budskapet på.

Bildet øverst er en del av det offisielle rekrutteringsmaterialet vårt og er tatt av fotografen Runa Sundsfjord.

IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet

Her følger nok en interessant rapport som Rolf har skrevet:

Intensjonen med rapporten er å gi en oversikt over tenkningen bak begreper som blir brukt i det skolerelaterte IKT-feltet.

I kapittel 1 spør jeg om man egentlig kan måle en læringseffekt av IKT. I dette første kapittelet retter jeg et kritisk søkelys både mot innholdet i effektorienterte forskningsrapporter og fremstillingen av resultatene i norske medier.

I kapittel 2 drøfter jeg innholdet i digital kompetanse som begrep. Jeg spør om bruk av IKT kan være positivt i seg selv.

I kapittel 3 drøfter jeg innholdet i begrepet digitale skiller. Noen forskere har ment at det er viktig å sikre alle barn de samme dataferdighetene. Her belyser jeg denne problematikken både sett ut fra norske og internasjonale forhold.

I kapittel 4 spør jeg om IKT kan bidra til god undervisning. Noen forskere har håpet at IKT ville virke som katalysator for nye arbeidsformer i skolen. Jeg viser et par eksempler på dette. I andre del av kapittelet drøfter jeg om man heller bør sette bruk av IKT i sammenheng med lærerens didaktiske grunntenkning.

I kapittel 5 spør jeg om IKT kan fungere som en katalysator for organisasjonsendringer. Forskere har ment at IKT kan ”sprenge” eksisterende systemer. I lys av denne enkle tenkningen spør jeg om vi trenger flere kritisk-historiske analyser av IKT.

Rapporten er selvfølgelig lagt ut åpent og gratis på nettet. Her kan du laste den ned:
http://www.hiof.no/index.php?ID=13489&lang=nor

Opphavsrett og digital publisering - svar fra jurist

Kronikk på utdanningsnytt.no: Knekt verre nøtter før?

Programtips: Debut Video Recorder (IM/Skjerm-filming)

Kursing i IKT for lærarar i framandspråk.

Kurs i kommunikasjon og web 2.0: Speleliste

- Ein neuer Humanismus

"Es gibt Dinge, die lassen sich schlecht mischen: Wasser und Öl zum Beispiel. Oder Natur- und Geisteswissenschaftler. Doch sie nähern sich an," melder Die Tagesspiel.

- The Making and Unmaking of Ignorance

"[...] we need rigorous and careful thinking about the structure and function and typology of cluelessness" er påstanden i en ny bok i vitenskapshistorie.

Humanioras byrde

"The humanities are among those unquestionably nice endeavors, like animal shelters and ­tree-­planting projects, about which nice people invariably say nice things. But there gets to be something vaguely annoying about all this cloying uplift. One longs for the moral clarity of a swift kick in the ­rear," skriver Wilfred M. McClay i The Burden of the Humanities.

Artige Iphone videoer

I nyhetsbrevet fra Computerworld Norge i dag var det en lenke jeg absolutt måtte klikke på: Ti festlige Iphone-videoer. Har foreløpig bare sett den første i rekken - en harselas med både i-produkter fra Apple og Usa's involvering i Irak.

Læremidler 08/09

1. november: Første møte i Redaksjonsrådet for Acta Didactica Norge

ITU presenterer rapport om nye nettfenomener

Digital kompetanse? Geometri

Sommerstille og sommerlektyre

Sommerstillheten har nå satt inn på alle kanter for alvor, og det kommer også til å gjelde denne blogg. Det blir lengere mellom innleggene. Bunken med sommerlektyre vokser, det er mye å bite i. Blogosfæren og blogglesere gjør det lettere å følge med og hente inspirasjon fra andre.

I dag har jeg to godbiter som jeg har hentet hos andre kilder.

Hos KK-stiftelsens blogger Stefan Pålsson, som blogger om Framtidens lärande finner jeg et innlegg som omtaler publikasjonen Education for a Digital World. Publikasjonen er publisert i samarbeid mellom Commonwealth of Learning i samarbeid med BCcampus i Vancouver.

Om boken heter det:

Education for a Digital World contains a comprehensive collection of proven strategies and tools for effective online teaching, based on the principles of learning as a social process. It offers practical, contemporary guidance to support e-learning decision-making, instructional choices, as well as program and course planning, and development.

Practical advice, real-life examples, case studies, and useful resources supply in-depth perspectives about structuring and fostering socially engaging learning in an online environment. A plethora of e-learning topics provide insights, ideas, and usable tools. Tips and evidence-based theory guide administrators, program and course developers, project teams, and teachers through the development of online learning opportunities.

 

Den andre godbiten er henter fra amerikanske MacArthur Foundation og dets MacArthur Series on Digital Media and Learning. For noen uker siden ble boken "The Ecology of Games" publisert. Boken er tilgjengelig i en open acess-versjon, der de enkelte kapitler kan lastes ned. Boken er omtalt på John Palfreys blog.